Tiden går, og dagene er ikke så spennende egentlig. Odin er semipensjonert. I vinter har vi jobbet litt mer med søk, og han elsker det. Han er blitt ganske god på romsøk, og holder ut lengre enn meg når vi jobber med søk. Både på grunn av helsen min og utfordringene vi har hatt så har det blitt lite rally og lydighetstrening på oss det siste året. Det hjelper ikke på motivasjonen heller når det ikke fungerer. Men da jeg dømte et stevne i høst var det noen som gikk med hunden til en venn, og det gikk opp for meg at selv om Odin demper meg så er det jo ikke sikkert han gjør det med noen andre. Så var det selvfølgelig det å finne noen som både forstår Odin og metodene vi trener etter. I vinter har vi trent mer eller mindre regelmessig med Lisa, og vi nærmer oss første stevne. Vi har helt klart innarbeidet oss noen dårlige vaner i rallybanen, men Odin jobber betydelig bedre, og Lisa har løst noen av de øvelsene vi har hatt mest problemer med.
Kovu er seg selv lik. Han ble kastrert sist sommer på grunn av en cyste i prostata (heldigvis helt ufarlig) og har oppgradert til middels labrador i matveien. Det kommer godt med i treningen, og av og til kan han slå til med ganske pent arbeid på rallybanen. Fortsatt ganske avhengig av dagsform, men hvis han er heldig så får han prøve seg i konkurranseringen i løpet av året.
I dag er det siste dagen før båndtvangen slår inn, og vi gikk en siste tur i skogen i frihet på en stund. Under nøye oppsyn såklart, viltet er ikke noe mindre sårbart i dag enn i morgen. Det har slått meg at denne gangen gjør det en vesentlig forskjell for oss at båndtvangen kommer. Sakte men sikkert har innkallingen på hundene blitt så trygg at de har fått være stadig med løse denne vinteren. Men nå kommer våren, og jeg har en ambisjon om enten lydighet eller rallytrening på klubben en dag i uken for begge to. Odin vil få litt mer søksarbeid og Kovu får på seg kløven for å bruke litt mer energi på tur. Plutselig er det nok høst igjen.
Hundetrening 