I går besøkte vi Athletic Canine Entusiast Society litt utenfor London, primært for å prøve om weightpull er noe vi vil gjøre med Odin.

ACES har aktivitetsdager der man driver med lurecoursing, lengde og høydehopp (opp mot vegg), weightpull og andre ting. Hovedvekten av de aktive er staffe-folk, samt en del amerikanske bulldoger, boxere, staffeblandinger, og en og annen terrier av mindre type (cairn, jrt) og noen lurchere (greyhound/myndeblanding).

Mye muskler og lite bråk! Dette er ikke små, "tjukke staffer", dette er langbente, atletiske staffer slik de var for 50-100 år siden. En del hunder var ganske stresset når de så favorittaktiviteten foregå, men det var ikke antydning til bråk mellom hunder i løpet av den tiden vi var der.

Odin prøvde weightpull med relativt god suksess, og trakk vognen på ca. 120 kg. Etter at staffegutt hadde avsluttet med en vekt på ca. 800 kg… Etterpå løp vi, og tok 100 meter på 9.4 sekunder. De raskeste ligger vanligvis nede på 8.7. Odin kommer seg nok, når han bare lærer å løpe i rett linje. Vi droppet flere aktiviteter i går, siden Odin var ganske stresset over alt det nye. Men det var utrolig morsomt og spennende. Nå har vi bestilt wp-sele, og skal tilbake på neste aktivitetsdag om en måneds tid.

Mønet, over så mange ganger som mulig på 1 minutt.

Helt avslappede og tålmodige buller venter på tur:

Mr. Goodlooking Amstaff

5 mnd. gammel staff/ambullblanding. Fikk IKKE lyst til å ta med denne hjem, nei!

Wp-staff, begynnerklassen

Tålmodige gutter ser på wp.

Det er den tiden på året igjen. Etter at vi nesten ble kastet ut av dyrehagen fordi vi hadde Odin i bilen, så har vi tenkt ut noen ytterligere forbedringer til de vanlige "reglene". Siden vi er på et års "roadtrip" i England (på helgesbasis ++) og Odin er med, så er det litt oftere enn ønskelig at han må sitte i bilen mens vi besøker en eller annen severdighet som ikke tillater hunder. Huskeregler:

1. Parkere i skyggen (og husk å ta høyde for at skyggen flytter på seg med sola!!). Der det er mulig parkerer vi i parkeringshus.  
2. Full vannskål. Odin drikker ikke mye, han sover mest når han er alene, men vannet skal være tilgjengelig.  
3. Bilvinduene på gløtt.  
4. Soldeksel på front- og/eller bakvindu ( http://www.biltema.n…ersolbeskytter/ )  
5. Burvifte ( http://www.zoosupply…t-burvifte.html ). Planenpå sikt  er å lage en temperaturstyrt vifte som slår seg på når temperaturen inne i bilen går over et visst punkt.  
6. Termometer i vinduet, så man kan se utenfra hvor varmt det er inne i bilen. På sikt vil vi også lage en sak som sender melding til mobilen når det blir for varmt i bilen.  
7. Lapp med telefonnummer og beskjed om at vi sjekker hunden minst én gang i timen. Og så kan vi fortsette på bilturen. God sommer!

Ikke ofte jeg blogger så kort og ikke om Odin. :p

Men denne var bra: Nemi 21. januar 2010.

Her i England går livet sin gang. Odin er ofte med i stallen, og streifer rundt på egenhånd og jager ekorn. Han har blitt godvenner med Elsa, gårdens labrador, og er ikke så verst rundt hestene.

Hver tirsdag er vi på trening med Vale Canine Companions, der vi bruker rally-lydighet for å trene på vanlige lydighetsøvelser til «Good Citizen Dog Scheme». Vi trives godt og lærer et og annet hver gang. Odin har blitt bedre med de andre hundene også. I november tok vi bronseprøven, som i stor grad er lik den norske, og bestod! Vi håper å ta ihvertfall sølv og kanskje gull før vi reiser hjem igjen.

Vi reiser mye her i England, og Odin er med. Før jul var vi i Bath og Bristol, lille julaften var vi på Kenilworth castle, og nyttårshelga var vi i Skottland. Der besøkte vi både Wallace Monument, Allan Bridge Brewery og Stirling Castle, og Odin var med. Han er utrolig behagelig å ha med på tur, slapper av i buret sitt og slår seg til ro de fleste steder.

Endelig er Odin hos oss i England! Nå har han snart vært her i to uker, og har slått seg ganske så bra til ro. Da jeg skulle reise til England fikk selvfølgelig Nila løpetid, så etter et par dager hos Linn-Ingunn og Nila dro Odin videre til Matija og Snezana for å være der resten av de tre ukene. Til tross for ekstraarbeid på grunn av den skadede poten gikk det veldig bra, og Odin har åpenbart blitt godt tatt vare på.

På tur til England presterte først Trust/SAS Cargo å hevde at buret hans var for lite, og solgte svigermor et bur som var altfor stort… og da vi skulle hente ham på Heathrow manglet det en dato i passet, så det var noen paniske telefoner, et kontantkort og et par nervepirrende timer før vi fikk ham ut derfra. Men heldigvis ingen problemer som gikk utover Odins velvære, det kan vi jo være glade for.

Vi har mange parker og grøntområder i nærheten, og Odin oppfører seg stort sett pent når han er løs der. Vi har ikke møtt så mange hunder enda, men det har gått bra med de vi har møtt. På forhånd har jeg sjekket ut og besøkt et par hundeklubber. Den ene var grei nok, de «klikkertrente» i den forstand at de brukte klikker, belønning og mye ros, men praktiserte fysisk korreksjon, og jeg likte ikke treneren så godt. Men de var langt bedre enn den andre klubben jeg og Tollef besøkte rett før Odin kom. Av de ca. 15 hundene som var der så vi én uten helstrup, og ikke en eneste godbit i sikte. Derimot så vi flere «kvelningsforsøk» og en del frustrerte og usikre hunder. Heldigvis er dette heller unntaket enn regelen, ifølge folk på et av de engelske hundeforaene jeg er på.

I dag skal vi på vår første trening på en klubb/hundeskole jeg ikke har besøkt, men som driver med klikkertrening og rallylydighet, og på websiden sin opplyser at helstrup og straffemetoder ikke er tillatt der. Godt utgangspunkt, så får vi se hvordan det går. Det skal bli godt å komme i gang med trening igjen. Det ligger litt lengre unna enn de andre klubbene, men en halvtimes kjøring er ikke det verste for å slippe å mishandle hunden sin til å adlyde…

Jeg har også fått en jobb som det passer helt utmerket å ta med Odin på, nemlig i en stall. Det er lite trafikk og masse store jorder der, så når stoler på at Odin ikke jager hestene (han har ikke fått sjansen til å prøve en gang) så kan han tusle rundt der når jeg jobber. Han kommer fint overens med gårdens labrador, og blir hysterisk hver gang han enser et av de mange ekornene som det kryr av her… Til nå har han vært med et par ganger, og virker til å trives godt.

Mens Odin lå hjemme og syntes synd på seg selv tok jeg en tur på pinschertreff på Ekeberg. Tine, som har broren til Lucas, Luke, kom innom og hentet meg og Siri. Brødrene fikk leke litt i hagen først, før vi dro på Ekeberg.

På Ekeberg møtte vi først Eva og Queenie, og så fôrvert med valpen Mia fra Irene/kennel Rattenjäger. På hundejordet dukket det etterhvert opp mange pinschere, og det var ikke mindre enn 14-15 pinschere, og nesten alle svarte! Et flott syn, og hunder i alle aldre og størrelser. Synd at Odin og Tollef ikke fikk oppleve dette, men nå er det ihvertfall dokumentert.

Masse bilder ligger her: Pinschertreff

Man er vel ikke ordentlig hundeeier før man har vært på veterinærvakta en lørdag kveld?

Jeg fikk et skikkelig migreneanfall, og skulle ut med Odin en siste tur før vi la oss tidlig. Som vanlig slapp jeg ham ut døra på forsiden. Gjerdet der er ganske tett, men porten stod på gløtt. Det er vanligvis ikke noe problem, men før jeg fikk rettet opp feilen fikk Odin øye på den store, hvite katten på parkeringsplassen på andre siden av veien… han stormet avgårde, og de stod i stiv hilsen noen øyeblikk før pus stormet avgårde inn i krattet nedi svingen.

Jaja, det var den tidlige kvelden, tenkte jeg, og så for meg en lang gåtur. Men katten var smart, og klatret opp i nærmeste tre, takk og lov. Odin derimot, har tydeligvis satt fast poten i noe, for da jeg trakk ham med ut av krattet haltet han litt, og slikket veldig på poten. Vel inne prøvde jeg å skylle av litt blod, og oppdaget at en del av tråputen i «hasen» (den uten klo) var skrapet bort, og det blødde fra ene kloa. Jeg fikk ikke se så mye på det, så ringte veterinærvakta, i håp om at jeg kunne putte på en potesokk og stikke ned på Sinsenklinikken i morra. Søndagsåpent er fine greier. Men den gang ei. Damen ville ha oss inn med en gang, selv om hun bemerket ekstrakostnadene med å komme inn på lørdag kveld. Men man har da forsikring. Heldigvis har leieborene ikke solgt bilen sin enda, så jeg fikk låne den.

Kloen var brukket og måtte fjernes, såklart etter bedøvelse og ekstra lokalbedøvelse. Så nå er det noen rolige dager framover, med skjerm og antibiotika. Odin halter og sliter litt med trapper og sånt, men jeg tror stoltheten er mer såret enn noe annet.

Tollef har reist til England for å finne hus til oss, og leieboerene har flyttet inn i huset. Carolin har med seg chihuahuaene Lita og Charly, og sist søndag hentet Siri pinschervalpen Lucas i Sverige, fra Rivendells.

Jeg var såklart spent på hvordan Odin ville takle å få en valp i huset. Charly og Lita har han møtt før, og det gikk greit. Første møte med Lucas ble en kort «tur» sammen fra nede i gata, og opp i hagen. Da de fikk hilse la Odin Lucas i bakken og kjeftet på ham ganske kraftig. Etter det har det vært et par slike sammenstøt til, men Lucas er en modig fyr som ikke ser ut til å la seg affektere nevneverdig av denne behandlingen. Utenom dette var Odin mest ignorant de første par dagene, og syntes nok det var litt mye styr med all denne løpingen ut og inn.

Etter noen dager løsnet Odin opp litt og oppdaget at valper er til for å lekes med. Siden har det vært lekeslossing og drakamper både ute og inne, og gutta går fint sammen. Det er fascinerende å se hvordan Odin håndterer Lucas og lærer ham hva som er greit og ikke, samtidig som han finner seg i utrolig mye. Tilogmed godbitene kan han dele med Lucas, og selv ikke Nila får det!

Noen bilder av sjarmtrollet:

Så var det tid for comeback i utstillingsringen. Odin har vært veldig grei når vi har trent, og i motsetning til sist så var det oppholdsvær fra morgenen av. Vi syklet bort til Bjerke, og Odin oppførte seg jevnt over pent ved inngangen og passering.

Det gikk «som vanlig», Odin var lettere og smalere enn de tre andre i sin klasse, og fikk en blå sløyfe med seg ut av ringen. Det er helt tydelig at han er for lettbygd for rasen når man ser ham sammen med andre, så det er forsåvidt greit nok.

Etter å ha forlatt dsg-ringen ruslet vi rundt for å se på andre raser om det var noen vi likte. Ble stående å prate med en rottweilereier en stund, før vi tittet på beauceron og pinscherene. Det var fullt og trangt og mye telt og hunder overalt, og Odin oppførte seg eksemplarisk. Han hilste på flere, og vi passerte mange hunder ganske tett på, og vi hadde ikke en eneste situasjon i løpet av hele dagen. At han kan oppføre seg sånn i såppas stressende omgivelser betyr mye mer for meg enn sammenligning med kroppsbygningen til andre gårdshunder. Noen hunder knurrer han litt mot, spesielt hannhunder, men jeg trenger ikke en hund som liker alle andre, bare han ikke prøver å ta dem…

Alt i alt er jeg lykkelig over dagens utfall, og Odin fikk sin belønning i form av reklame-tyggepinner fra Pedigree. Nå kan vi konsentrere oss om de viktige tingene her i livet, nemlig å trene og ha det gøy!

På NKK Bjerke den 15. august skal vi ha comeback i utstillingsringen. Det er to år siden sist. På grunn av fryktaggresjonen til Odin holdt vi oss unna alt av store arrangement og treff et års tid, og jeg føler at det har hjulpet. Nå er det på tide med en vurdering av den voksne og sindige (?) Odin…

På søndag var vi på ringtrening på Sjølyst med pinscherfolket. Odin var litt stresset i starten, men kom seg fint, og travet og stod veldig pent etterhvert. Vi driver jo heller med lydighet enn utstilling, så jeg er ikke så skrekkelig nøye på oppstilling etter utstillingskriterier. Da Cesilie og Euphe(Mia) kom fikk Odin et skikkelig crush på den vakre lille damen, og var dessverre ute av stand til å konsentrere seg resten av treningen. Vi får la være å stikke bortom dvergpinscherene før vi skal i ringen!

Tirsdag dro vi på lydighetstreningen til OODK (Oslo og omegn dressurklubb), i håp om å få litt utstillingstrening med forstyrrelser av andre hunder. På grunn av ferie og regn var det lite folk der, men vi fikk latt oss forstyrre av de som var der, og Odin oppførte seg veldig pent, også under hilsing på de fleste hundene der etterhvert.

Et annet tema for tiden er hvilken hund vi skal ha neste gang. Jeg håper jo å få hund nr. 2 i huset når vi kommer tilbake fra England om et års tid. Etter å ha sett på og vurdert mange raser etter våre kriterier og ønsker, så har jeg lett for å falle tilbake til pinscheren. Andre raser jeg/vi har vurdert er ridgeback, grosser schweizer sennenhund, appenzeller sennenhund, østerikst pinscher, schnauzer, collie, lagotto, rottweiler, dogo canario, labrador retriever, chesapeake bay og curly coated retriever, og flere andre.

Etter mye vurdering og tenking hadde jeg omtrent bestemt meg, da Tollef fant ut at han ville ha denne hunden sammen med meg. Odin er jo bare min, og jeg mistenker at Tollef er litt misunnelig og ønsker seg litt sin egen hund… 😉 Og selv om mye av kriteriene er de samme, så har det jo litt å si at vi er to om hovedansvaret for hunden i stedet for en. Spesielt når Tollef er litt mer turglad enn meg.
Listen vår ser omtrent slik ut:

• Medium til stor hund (40-60cm, 15-40kg)
• Lite pelsstell
• Allergivennlig eller kort/glatthåret
• Skal brukes til kløv, trekk, tur, pluss litt agility, lydighet mm.
• Bør tåle regn litt bedre enn Odin (som jeg har lært opp til å ikke like regn)
• Lite jaktinstinkt

Denne listen inkluderer utrolig mange raser, litt avhengig av hvilket aktivitetsnivå vi legger oss på. Så er det litt med hva vi liker. På OODK traff vi noen som kunne fortelle oss litt om labrador og chesapeake bay retrieverene, og en med lagotto, så da fikk jeg sett litt nærmere på noen av rasene jeg ikke kjenner så godt. Jeg tror jeg fikk sortert ut litt på listen min. Det haster jo ikke veldig enda, men jeg holder et halvt øye med kullplaner for en håndfull raser…