I dag kom Odin hjem etter en måneds luksusferie hos mine foreldre i Molde. Jeg var veldig spent både på flyturen (siden han tydelig hadde en ganske dårlig opplevelse da han kom fra England), og hvordan det ville bli å komme tilbake til Kovu. Jeg skulle egentlig på foredrag med Turid Rugaas i Vikersund i kveld, men fordi bilen står på verksted i Trysil (lang historie) og Odin skulle komme hjem, bestemte jeg meg at det var best å gi hundene en rolig dag hjemme til å finne seg til rette igjen.

Odin var tydelig ukomfortabel da jeg møtte ham og pappa på flyplassen. Glad for å se meg, men ikke overveldende. Selfølgelig oppførte han seg helt normalt og veloppdragent på tog og buss hjem, men jeg kunne tydelig se at han var usikker på hva som skjedde nå. Tollef og Kovu møtte oss et lite stykke fra huset, og Odin ville ikke ha Kovu i nærheten. Kovu var utrolig flink, og holdt den avstanden Odin aksepterte, så de gikk og snuste litt løse på grøntområdet.

Det første vi måtte gjøre hjemme var å klippe klør. Foreldrene mine har tatt med Odin til dyrebutikken et par ganger for klipping, men sist gang var det en ny dame som ikke var så flink, og han hadde altfor lange klør nå.
Odin var helt tydelig ukomfortabel med Kovu, og holdt ham på god avstand med knurring. Etter en liten tur ut i hagen fikk de slappe av i hvert sitt bur, og etter det løsnet Odin sakte men sikkert i forhold til Kovu. Litt senere på dagen lå Odin bak hodet mitt og Kovu i fanget mens vi så på film (vel, de sov). Innen Tollef kom hjem litt før fire var forholdet omtrent som før.

Jeg gleder meg til å ta fatt på trening med Odin igjen, det er veldig motiverende i forhold til at det går såppas sakte med Kovu, og de er helt forskjellige å trene. Siste helga i september skal vi på spesialkurs med Thomas Stokke, og jeg håper å få løst et par av problemene våre med sitt og stå-øvelser.

Kovu har blitt unghund. Han kaster seg fram i båndet og brøler når han ser andre hunder, fordi han vil leke. Han har såvidt begynt å lette på benet, og fokus har lett for å vandre sine egne veier når vi vil noe. Men det er mange positive endringer også, endringer som har kommet så gradvis at jeg nesten ikke har lagt merke til dem før jeg tenkte over det i dag.

Det kan gå flere timer mellom to turer ut uten at vi har noen uhell inne eller tenker på at han må ut. Med unntak av hjemme alene-treningen kan jeg telle antall uhell siden vi fikk Kovu på én hånd! Det er heller ikke noe problem å være alene 5-6 timer, selv om vi unngår det om mulig. Med unntak av passering av andre hunder er han veldig behagelig å gå med i bånd. Han trekker lite, og venter når han får beskjed om det.

Inne i huset er det lettere å få ham til å legge seg og slappe av. Og når han er våken er det svært lite ugang, stort sett er det vedkubber og fjernkontrollen som får gjennomgå når han prøver å få oppmerksomheten vår. Han responderer på «nei» og «gå ned» (fra bord, vinduskarmer og kjøkkenbenker, som han såklart ikke burde ha forlabbene på i utgangspunktet, vi jobber med den delen). Kovu er rett og slett blitt en relativt omgjengelig og veloppdragen hund å ha i hverdagen. Hvis vi nå bare får kustus på ham ovenfor andre hunder så skal jeg være utrolig fornøyd.

I helga skal vi ta med Kovu på utstilling på Hellerud for å se hvordan han reagerer i en setting med så mange hunder. Jeg håper det går bra, for vi har meldt ham på valpeshow neste helg, som antageligvis blir hans eneste. Lillegutt er snart 9 måneder!

Den 29. januar veide Kovu 37,5 kg.

Nytt år, nye muligheter. Jeg driver ikke med nyttårsforsetter, men har ihvertfall noen mer eller mindre viktige målsetninger for året som kommer. Både for meg selv og hundene.

Nyttår ble feiret hos min familie i Molde. Som forventet reagerte ingen av hundene på fyrverkeri i det hele tatt. De sov seg gjennom mesteparten av kvelden. Jeg var litt usikker på om Kovu kom til å få oppleve fyrverkeri i det hele tatt, siden vi fikk ekte vestlandsstorm med regn på dagen, men om kvelden letta det opp litt, og hundene var med en kort tur ut rundt midnatt. Det var ikke noe vær å bli værende ute i, så vi gikk inn igjen og la oss like etter.

Andre nyttårsdag dro Tollef, Kovu og jeg ned igjen til Oslo. Odin ble igjen i Molde hos mine foreldre. De skal passe ham mens vi er på ferie i Egypt. Siden pappa skal via Oslo på tur i begynnelsen av februar, tar han med Odin tilbake da. Det er en hel måned uten lillegutten min det! Hvis jeg greier det, da…

Så Kovu er alenehund for tiden, og ser ut til å fungere greit med det. Han har vært litt alene hjemme, og er like rolig og avslappet som vanlig. 7 mnd og ca. 35 kg, og veldig grei å ha med å gjøre. Litt unghundfakter er det såklart, og for tiden har vi ikke innkalling eller kontakt når andre hunder passerer. Det skal jobbes med! Han stortrives også ute i hagen, og til tross for kulden er han gjerne ute en stund om gangen, mens Odin bare er kjapt ut og skvetter fra seg og inn igjen.

Uken etter vi kommer tilbake fra Egypt begynner vi på unghundkurs med Kovu. Jeg er veldig spent på utviklingen hans videre, og hvordan vi greier unghundtiden, og om han blir noe problematisk. Det er vanskelig å forestille seg det akkurat nå, men jeg er veldig forberedt på at det kommer.

I februar skal jeg og Odin på helgekurs med Thomas Stokke på Hønefoss. Dessverre går vi glipp av både interessante kurs og rally-konkurranse mens han er i Molde, men jeg regner med at det kommer flere muligheter. Vi skal også ta opp igjen weight-pull, nå som vi har både wp-sele og akebrett. Så får vi se hva 2011 bringer.

I dag har jeg endelig fått ferdig et prosjekt som har ligget i emning lenge, nemlig dekken til Kovu. Det begynner å bli grådig kaldt ute, til meg selv har jeg funnet fram thermodressen, og på trening sist onsdag viste Kovu for første gang tegn til å faktisk fryse når vi har vært ute.
Det er litt mer jobb å sy dekken til en stor hund enn en liten, men resultatet er slett ikke verst, om jeg skal si det selv. Jeg er ganske stolt av det, rett og slett. Åpningen i front har ganske bred borrelås, så den er for alle praktiske formål regulerbar når han vokser. Det samme med lukkingen rundt magen. Og så må man såklart ha refleks.

Kovu er nå frisk og rask, og har tippet 30 kg! Må få målt høyden snart også. Han er fortsatt en utrolig god og grei hund, og tar det meste på strak labb. Han går veldig pent i bånd, ihvertfall når det ikke er andre hunder i nærheten. For tiden er det andre hunder som er mest spennende, derfor får han dessverre ikke gå løs så mye som han «burde». Med unntak av det har han god kontakt, og gjør relativt lite ugang. Det eneste vi må holde et lite øye på er kjøkkenbenken…

Labben er helt god igjen, og prøveresultatene viste at det var en helt uskyldig utvekst som vi nok aldri vil se igjen. Ikke helt uventet, men likevel en lettelse, etter at vi diskuterte furunkulose og demodex på et forum her om dagen.

Det er blitt vinter, og Kovu har ikke hatt noe videre problemer med det. Verst er det for oss mennesker, når 30 kg valp plutselig ville lukte på noe litt utenfor rekkevidde for båndet… for selv om han går pent er han såklart fortsatt en valp, med sine innfall og uberegnelighet.

Odin har blitt litt lei av å lekesloss med en såppas fysisk overlegen motstander, så vi prøver å få møtt litt andre hunder som Kovu kan leke med. Sist lørdag var han på besøk hos Camilla og Dolph mens vi hadde familieselskap, og neste lørdag skal vi treffe Lene og Leo. Kovu begynner å synes at det er litt kaldt ute også, så dekken står øverst på lista over syprosjekter.

Hvor ble det av hunden min, og hvor kom han tilbake fra?

Siden vi kom tilbake fra England har Odin vært verre enn noen gang. Han har vært mer aggressiv, stresset, uinteressert i trening, vanskelig å få kontakt med, og i det hele tatt. Tidligere på trening har vi kunnet jobbe fint med god kontakt, selv med andre hunder i nærheten, mens den siste tiden har vi slitt med enkle øvelser som fri ved fot og sitt med kontakt! I september kastrerte vi ham kjemisk, uten noe merkbart resultat, etter to måneder var han fortsatt like ille. Jeg var seriøst redd for at han skulle komme til å skade en annen hund alvorlig, og vurderte avliving som et alternativ dersom vi ikke kom gjennom med noe annet. Vi tok også en grundig helseundersøkelse på Grorud Dyreklinikk, med alle mulige slags prøver, med resultat som forventet, ingenting unormalt der.

Så, for et par uker siden, snudde det helt plutselig. Jeg gikk en tur med Odin da jeg kom hjem fra jobb, og han holdt kontakt og lekte rundt meg i langline hele veien. Han gikk i slakt bånd langs bilveien, og tittet på meg med en gang båndet ble stramt, og gikk ikke mer enn 5-6 meter unna når han gikk i langline på grøntområde.

På trening to dager senere var han helt på plass igjen. Gikk fri ved fot som en drøm, god kontakt selv med en annen bråkete hund rundt seg, og nærmest bønnfalt meg om mer trening når vi hadde pause.

Det er ikke godt å si hva som har skjedd eller hva grunnen var. Det er vel nærliggende å tro at han ble stresset og urolig av alle endringene fra vi flyttet tilbake fra England og fikk en ny hund i huset. Nå har han vært bra i et par uker, og jeg våger å håpe at det skal vare. Det er ihvertfall utrolig godt å ha hunden min tilbake!

For et par uker siden oppdaget vi en liten klump på det ene benet til Kovu som så ut litt som en vorte. Den vokste litt, og i går begynte den å blø, så det var på tide å få den sjekket. Tollef og Kovu tuslet ned på Sinsen dyreklinikk i ettermiddag, og greie som de er så tok de den med en gang.

Før bedøvelse ble hunden såklart veid, og funnet til 26,5 kg, 4,5 mnd gammel. Så får vi se hvor stødig så mye hund er etter å ha vært bedøvet…

En liten oppdatering på treningsfronten er vel på sin plass.

Kovu har fullført valpekurs, og bestod!
Vi har gått gjennom innkalling, sitt, dekk, bli, bindetrening, kassetrening, passering, båndtrening, target og håndtering. Bortsett fra sitt er det ikke så mye som er helt innkjørt enda. Vi trenger å trene og fokusere mye mer på target, kontakt, innkalling og håndtering.

Sist helg var Tollef og Kovu på blodsporkurs i regi av pinscherklubben. Kovu viste seg å være et lite naturtalent, og begge fikk mermsak. Dagens helgehandel går via ferskvaren for å tigge blod…

Odin har en gang igjen på innkallingskurset. Andre kurskvelden hadde han en av sine virkelig dårlige dager, og syntes ikke noe om at dvergpinscheren Leon skulle få være med på kurset. Ovenfor meg var han i det store og hele ignorant, og den tredje (av tre ganger) han halvhjertet kom på innkalling, så ville han ikke ha belønningen… Instruktør så problemtstillingen, og vi fikk en ekstra halvtime alene etter kurset, samt avtale med adferdseksperten deres uken etter. Elena kom med noen veldig gode tips i forhold til tur og det med andre hunder, og vi kan allerede se noe effekt av det vi lærte der. Så noe godt kom det jo ut av kurset. Innkallingen er ikke stort bedre enn den var fra før, men jeg har ihvertfall fått presentert og innarbeidet noen gode teknikker, som forhåpentligvis fungerer bedre med Kovu enn med Odin.

Når det gjelder den kjemiske kastreringen så merker vi liten forskjell. Odin spiser muligens litt mer enn før, men har ikke gått opp i vekt i det hele tatt. Stressnivå, snusing og forhold til andre hunder virker stort sett som det samme.

Og så har vi endelig fått kjøpt ordentlige bilbur! Etter å ha sjekket og søkt og lest om alle mulige burtyper, og egentlig bestemt oss, så dukket det opp en type vi ikke hadde sett før. ArtFex-burene virker solide, og kommer i akkurat riktig størrelse så vi får et stort og ett lite side om side baki bilen. Det er riktignok avhengig av at burene bygges opp i høyden, men det var uansett planen (for å få lagringsplass under). Skal bli kjekt å slippe halvveis-løsninger.

21,4 kg. Det er nesten 3 x Odin det!

Sist torsdag satte vi kursen nordover mot Molde, for første gang for Kovus del. Jeg var veldig spent på hvordan turen ville gå, selv om Kovu stort sett er en avslappet fyr. Og det gikk som ventet, veldig bra. Selve turen tok 9 timer, med en del luftestopp. Ingen uhell i buret, og hundene slappet greit av hele turen. I Molde gikk det også greit å slå seg til ro, selv om hundene såklart var giret etter den lange bilturen, og husreglene ikke helt klare.

På lørdag var det bryllup, og hundene var ikke invitert, så hundene ble fordelt til hver sin hundepasser. En venninne av mamma som tidligere har hatt flere newfoundlandshunder passet Odin, mens Kovu fikk være hos Svein Tore og hans 3 år gamle flat-tispe Chili. Ingen av hundene hadde noe problem med å bli overlatt til fremmede, og begge hadde en fin helg. Kovu hadde ingen uhell, og hadde oppført seg pent. Lek skortet det nok heller ikke på. Odin fikk en fin tur sammen med en newfoundlandshund, og mye kos og alene-tid. Det syntes han nok var greit!

Søndag fikk Kovu hilse på familie, venner og slektninger, og syntes det var ganske greit. Han var ikke overvettes interessert (noe jeg absolutt setter pris på), men oppførte seg veldig bra. Bilturen tilbake tok bare 8 timer, og det til tross for at vi bommet litt på ferga. Hundene slappet av veldig bra, antageligvis etter en ganske aktiv helg. Turen til Molde er jo en tur vi kommer til å ta minst et par ganger i året, og det er greit å vite at hundene takler den bilturen så bra. De er også veldig greie å ha med på besøk.

Og Kovu vokser jo da. Ikke veid denne uken, men noen cm og kilo er det blitt. Vi må begynne å bli (enda) flinkere til båndtrening og innkalling/kontakt, og flinkere til å ikke kontrollere ham fysisk med båndet når vi er ute. Lettvint nå kanskje, men ikke om 20 kg…

Vi har også resignert på bur-fronten, og bestemt oss for å fortsette med å ha bur. Det er veldig greit i forhold til fremmede steder, og for å skille hundene når de trenger å roe seg ned. Til nå har vi brukt Odins store bur, men sist uke begynte det å bli vel trangt, så vi måtte på shopping. Så nå har Kovu fått seg «hybel» i mellomgangen, det største stålburet man får kjøpt i standardisert størrelse. Og enten han har lært av oss eller Odin, så synes han det ihvertfall er helt greit, og tusler inn der når det passer ham, og når han skal sove om kvelden.

Flere bilder kommer så snart serveren er i orden igjen. 🙂

Går litt tregt dette… men Kovu ble veid sist fredag, 10. september, og veide hele 17kg! Må få målt høyden snart. Han eser i alle retninger!