Direkte opprykk til klasse 3!!!

I går gikk vi rallystevne i Drammen Brukshundklubb. Det var et enkeltstevne, og for min del deltok jeg mest som trening for klasse 2 til Morokulien om to uker. Odin gikk veldig bra, og bedre fra starten enn tidligere. Jeg ble likevel overrasket over at ikke bare ble vi nr. 2 i klassen, men fikk 190 poeng og dermed DIREKTE OPPRYKK!!! Jeg er så utrolig stolt av oss begge at vi har fått til dette. Målet for Morokulien om to uker var å få minst et napp til for opprykk, men vi går nok likevel klasse 2 der for treningens del. Kovu var med på stevnet, og var tilskuer. Han var relativt grei og avslappet selv om det var en del hunder rundt. Vi tok en tur innom Drammen hundepark etterpå for hans del, men han var sliten etter stevnet og ikke så veldig interessert i de andre, og ble villig med meg hjem etter ganske kort tid.

Vi har også begynt på nytt Caniscup-kurs, og trener på første øvelser «gå rundt stol» og fellessitt. Den førte øvelsen er jo nyttig for klasse 3 i rally når han skal gå rundt kjegle med stå. Hovedmålet med kurset for vår del er selvekonkurransetreningen og få topp motivasjon helt fra start!

Kovu ble stilt ut på Bjerke, denne gangen av Kristin. En hund i klassen før oss trakk seg på tannvisninga og fikk KIP, så jeg var veldig spent ettersom Kovu trakk seg på Drammen og hos dyrlegen en uke tidligere. Kovu trakk seg en god del på tannvisninga men dommer fikk lov til å ta på resten av kroppen og gav ham blått. Ikke helt fornøyd, men definitivt bedre enn KIP! Nå trener vi masse på å ta på og se på. En mulig årsak til at han har begynt å vegre seg litt er at vi har vært og tømt analkjertler to ganger nå, og han har tydelig hatt vondt der. Vi har begynt å gi tørrfôr igjen, siden han rett og slett fikk for lite/tørr avføring med bare Vom og Hundemat til at han får tømt kjertlene på naturlig vis.

Ellers skal Kovu debutere i rally på Morokulien, siden vi likevel skal dit alle sammen. Tollef skal gå en klasse 1 første dagen, og jeg andre dagen. Det er mest for moro skyld, men om han har en god dag så kan det gå bra å komme gjennom en klasse 1-bane uten disk.

 

 

Rally-Odin i farta!

I mai begynte vi på Canis-cup med Aase. Cupen er et konkurransekurs, på den måten at man får en øvelse for hver gang, som man konkurrerer i neste gang, i ring med poenggivning, omtrent som en lydighetskonkurranse. Øvelsene var en kombinasjon av rally-lydighet, hverdagslydighet og konkurranselydighet. Noen av øvelsene kunne vi veldig bra fra før, andre var ting vi måtte jobbe litt med, som fellesdekken. Odin har ofte vært veldig variabel, og i løpet av kurset opplevde jeg det flere ganger. Jeg fant etterhvert ut at vi måtte jobbe mye med lek og få ham høyere «opp» før vi startet. Men han kunne likevel være helt med før vi gikk i ringen, og så falle helt sammen når vi kom inn i ringen, uten at jeg gjorde noe spesielt. Men vi fikk i det minste trent på å konkurrere med løs hund, og det gikk relativt bra.

I midten av juni var det firdobbelt rallystevne i Sandefjord, og det var en grei mulighet for oss etter at årets stevne i Oslo ble avlyst. Det har gått veldig bra på trening det siste halvåret, og vi har trent ganske mye løs. Værmeldingen var pøsende regn to dager i strekk, så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå. Vi startet som planlagt det første stevne i klasse 1, og Odin gikk kjempefint. Han brukte et par-tre hindre på å komme ordentlig i gang, etter det var han med hele tiden. Dessverre har han en uvane når han er giret, med å hoppe bortover i «fri ved fot», og dermed fikk vi mye trekk for fysisk kontakt. Men absolutt ikke det verste å få trekk for, en glad hund! En tredjeplass med 181 poeng ble det likevel, og sløyfe på årets første stevne!

Etter at det første stevnet gikk så bra bestemte jeg meg for at det var på tide å gå opp i klasse to. Vi kan alle øvelsene, og bånd eller ikke er egentlig ikke det som utfordrer oss nå, men kontakten og utholdenheten. På tre stevner i klasse to fikk vi ett napp til opprykk, og to runder på rundt 170 poeng. Ikke helt fornøyd med poengene på de to siste, men fire stevner uten en eneste disk er uansett bra!

Det vi fikk en del trekk for på stevnene var det samme som vi har sett på kurset. Odin var helt med på oppvarming og lek, men så snart vi kommer inn i ringen mister han kontakten og henger ikke med. Jeg er ikke veldig stresset eller anspent, men jeg tror jeg er innstilt på at i ringen SKAL han prestere. Jeg er litt strengere i stemmen og gir ham litt mindre «slakk» i hva han gjør og hvor mye kontakt han skal ha. Dermed starter han med å dempe, men så snart vi er gjennom noen hindre og vi begge slapper av så går det mye bedre. Da får jeg problemet med hoppingen på meg når jeg roser, men akkurat det skal vi lære oss å kontrollere bedre etterhvert. Video fra Sandefjord kommer (kanskje) på Youtube så snart jeg har funnet en god måte å komprimere den nok på!

Så nå er det til med konkurransetrening, masse trening med ring, og en del «streng» trening utenfor ringen, og mer «snill» trening i ringen. 1. september er det et enkeltstevne i Drammen, og så har vi bestemt oss for å dra på Morokulien med NRL i september. Da skal jeg prøve å gå klasse 1 med Kovu også, så får vi se om han har noe talent innen rally! Før det skal vi også på lydighetskurs med Maren Teien (VM lydighet 2011) så kanskje vi får kontroll på avstandskommanderingen og bedre på fellesdekken.

Akkurat nå har vi begge en liten pause. Odin ble med mamma og pappa tilbake til Molde da de var her nede sist helg. Jeg har hatt noen travle uker på jobb, og skal til Molde om en ukes tid, så da passet det greit at jeg henter ham da. Savner lillegutten min, og gleder meg til å trene videre i Molde og utover sommeren.

Kovu på utstilling og MH

Utstilling er ikke akkurat favorittbeskjeftigelsen vår, selv synes jeg egentlig utstilling er ganske slitsomme greier. Men jeg synes det er veldig greit å stille et par ganger for oppdretters del, og hvis Kovu skal gå i avl hadde det jo vært litt ok å få norsk championat til ham hvis han er god nok. Vi stilte på ett valpeshow i fjor, og fikk klar beskjed om at vi trengte mer trening. Jotakk, det kan man nok ikke si noe på.

I april fant jeg ut at det kunne være ok å få gått på en mindre utstilling før NKK Drammen, helst utendørs. Det var ingen utendørs som passet, så vi meldte oss på Dobermanklubbens utstilling på Letohallen i siste liten. Hun som hadde sagt hun ville stille ut Kovu for meg skulle jobbe den dagen, så jeg dro til Leto litt usikker på om jeg hadde handler. Det endte med at Liv Irene Lie stilte ham til CK og 2BHK. Absolutt fornøyde med det, og motivert for storutstilling en drøy måned senere.

I starten av mai gikk vi MH som eksamens-ekvipasje på et MH-beskriverkurs. Jeg fikk tips av AnetteH om dette, etter at vår andre MH-påmelding ble avlyst. Med litt ekstra tilrettelegging og lån av bil fordi vår egen fusket, dro vi opp til Kongsvinger. Jeg var veldig spent på hvordan Kovu ville fungere, spesielt på momentene der han skulle være løs. Han overrasket med å være ganske leken, men ellers ganske som forventet. Jeg var litt overrasket over hvor mye avstand han holdt til overraskelsesmomentene og spøkelsene, men han var stort sett som forventet, og såklart fullstendig uberørt av skudd.
MH-skjema her

På NKK Drammen var vi, igjen, med lånt bil da bilen hadde kommet seg så langt som inn på verksted… grytidlig opp om morgenen for å kjøre til Drammen, fjerde hund inn i ringen! Alle som egentlig kunne stille Kovu for meg hadde hunder som gikk samtidig, så jeg måtte stille selv denne gangen. Været var meldt veldig varierende, men holdt den første timen ihvertfall, så vi rakk å komme tørrskodd til en førsteplass i åpen unghund. Dommeren syntes han manglet litt for å få ck, litt skuffet over det, men fornøyd med dagen likevel.

Neste sjanse er på Bjerke, da satser vi på å spasere bort og ta en sløyfe eller to i august.

Den 6. juni ble Kovu 2 år, og jamen har vi ikke merket litt til den magiske «voksen-effekten». Den siste tiden har Kovu ihvertfall vært greiere å trene og hatt bedre kontakt ute, tilogmed kommet på innkalling med andre hunder som forstyrrelse. Kanskje er det håp?

Passeringskurs hos Hund i Fokus

Fra han var 5-6 måneder gammel begynte Kovu å bli veldig opptatt av andre hunder. Det var utrolig vanskelig å få kontakt med ham når det var andre hunder i nærheten på tur, eller trening. Vi hadde «fulgt boka» og ikke latt ham hilse på alle mulige vi møtte på tur, men truffet og lekt med hunder vi kjenner, og blitt kjent med et par nye. Etter 5 år med jobbing med Odins fryktaggresjon hadde vi en del erfaring med passeringstrening og kontakttrening, og jeg hadde tidlig en plan for hvordan vi skulle jobbe for å få god kontakt og samarbeid med Kovu. Det hadde ikke han.

Etter å ha jobbet med dette et halvt års tid på egenhånd uten å ha kommet noe særlig lengre søkte vi hjelp. Først gikk vi kurs hos Ridgeback-klubben, der vi ikke var spesielt fornøyde med opplegget. Etter det begynte vi ganske rett på et passeringskurs hos HundeAkademiet, som tok for seg sladremetoden og kindereggmetoden ganske grundig. Vi fikk mye konstruktiv jobbing der, men jeg følte ikke at vi kom så veldig mye lengre, siden det var metoder vi har jobbet mye med før. Så var det helgekurs med Nina Haaland (Hund i Fokus) over to helger i februar og mars, så da meldte vi oss på det.

Allerede da vi meldte oss på i november hadde vi en 2-timers konsultasjon med Nina der vi først snakket en god del om treningsmetoder, oss og hunden, og deretter hadde en praktisk time med en fremmed figurant som vi jobbet med sladretrening på. To dager etter fikk vi en e-post med et personlig treningsopplegg som vi skulle følge med Kovu fram til kurset, i tillegg til generelle treningsopplegg for båndtrening, innkalling, automatiske adferder (vente på mat, dører osv.) og rotrening. Det var en del jobb å følge opp alt dette. Heldigvis hadde vi rotreningen godt inne fra før, det samme med båndtreningen. Så vi valgte å legge full fokus på innkallingstreningen, automatiske adferder, og passeringstreningen selvfølgelig. For oss var det veldig lite nytt, men et praktisk opplegg vi kunne følge til punkt og prikke hjalp veldig. I det personlige treningsopplegge var det lagt vekt på assosiasjonstrening, og vi skulle aldri utfordre eller presse situasjonene, kun mengdetrening på vellykkete passeringer på lang avstand.

I februar var jeg ganske lei av å trene med Kovu, jeg følte ikke at vi hadde veldig mye framgang, og vi hadde jobbet mye, så det var deilig at det endelig var på tide med kurs. første kursdagen startet med noen timer teori – også her mye kjent stoff, men også utveksling av tips og erfaringer mellom kursdeltakerene. I tillegg gikk vi gjennom en del kjente og ukjente teknikker for å håndtere passeringer. I løpet av begge kurshelgene lærte vi mange metoder for å bruke både i selve passeringssituasjonen, men også hjemme for å trene på ro, fokus og avslapning for hund. Det jeg selv følte jeg lærte mye av var innføring i hundemassasje, pusteøvelser for hund (! nytt for meg, selv om jeg har lest boken det var hentet fra), snuøvelsen og blokkering der du står med ryggen til den sittende hunden og skjermer den fra «verden». I tillegg jobbet vi med «ryggsekk», teppet og targeting.

I praksistreningen begynte vi først med én figuranthund og én kursdeltaker på god avstand, deretter to kursdeltakere samtidig pluss figurant. Gjennom hele kurset ble det vekslet på hvem som jobbet samtidig, tilpasset hver enkelt, i tillegg til variasjon i figuranthunder. Praksistreningen på kurset ble såklart veldig «safe» og planlagt, men vi fikk mye god mengdetrening og fikk muligheten til å prøve ut alle metodene i praksis under trygge omgivelser som likevel var litt mer reelle enn hjemme på stuegulvet.

Alt i alt så lærte vi ikke veldig mye nytt på kurset – men lærte en del likevel. Basisteknikkene var de samme som vi kjenner fra før og har brukt mye, men kanskje satt i system mye bedre enn vi har greid selv. Det som skiller kurset fra mange andre kurs og opplegg jeg har sett eller deltatt på tidligere er at det ikke bare var fokus på en enkelt eller et par øvelser, men et helt sett med verktøy som man bruker kombinert. Alle metoder passer som kjent ikke for alle hunder eller alle situasjoner, men det vil jeg si at dette kurset gjør! (Nina har ikke betalt meg noe for denne bloggen, kanskje hun burde det? )

Kovu i ryggsekk – en ikke veldig populær øvelse fra hans side, men bedre etter litt jobbing:

Den dærre bulldoggen så driitskummel ut, la oss snu!

Ferie for to- og firbeinte

Januar er den måneden da de tobeinte trenger litt påfyll av sol og varme for å holde ut den kalde mørke vinteren. Siden lange flyturer og mange varmegrader ikke er så hundevennlig, så får hundene sin egen ferie her hjemme i Norge. Odin ble igjen hos mamma og pappa da vi var der nyttårshelga. Der stortrives han med masse oppmerksomhet, og ligger og koser seg under pleddet sitt foran peisen. Mamma og pappa synes det er kjekt å ha en deltidshund som de kan levere tilbake etter en stund. I år var jeg litt spent på hvordan det ville gå med maten. Odin har blitt litt rund etter kastreringen, og burde gå ned et par kilo (noe som jo er en del, når man ikke veier mer enn 10 kg i utgangspunktet). Det er jo ikke til å komme bort fra at «besteforeldre» har en tendens til å skjemme bort dyret litt. De fikk beskjed om å begrense seg litt, og tips til sunne alternativer. Og jamen kom ikke lillebofs hjem igjen uten de to overflødige kiloene! Flinke «besteforeldre», fornøyd eier, og en glad og treningsklar hund som kom hjem igjen etter 5 uker på kuropphold!

Kovu skulle egentlig være hos Kaja og grand danoisen Tesh den første av de to ukene vi skulle bort. Et par uker før vi skulle reise fikk Aqua, dvergpinscheren til Kaja, løpetid, og jeg spurte Kaja når Tesh hadde løpetid sist. Svaret var vel noe sånt som «oi!». Heldigvis hadde Tollef en hundevant og hundeløs kollega som stilte opp og kunne ta Kovu den første uken. Han kjenner Kovu siden Kovu er med på jobb iblant, og de to koste seg sammen den første uken. Den andre uken var han hos mammas kusine. Hun kjenner ikke Kovu så godt fra før, men er vant til å passe både rottweiler og stor blandingshund som ikke har vært av de enkleste, og Kovu er jo heller ikke så vanskelig av seg, med unntak av styrken ute. Kovu er veldig flokkfokusert, og i utgangspunktet allerede småspist av seg, så i likhet med Odin hadde han tatt av litt vekt, og blitt ganske tynn. Vi veide ham til 37 kg noen dager etter vi kom hjem, og da er han normalt på 40 og fortsatt ganske tynn. Det blir godt med mat på gutten for tiden! 🙂

Siden november har vi jobbet med treningsopplegg for passering av hunder med Kovu. Han vil fortsatt helst leke med alle hunder han ser, og det er ikke alltid like lett å få oppmerksomhet eller kontroll når han først vil. Etter et passeringskurs hos HundeAkademiet, som var helt greit, begynte vi på passeringskurs med Nina Haaland og Hund i Fokus. I dag var første kursdag av to helger med kurs, etter at vi har fulgt eget treningsopplegg i to måneder. Egen post om det senere. Det er gode dager, og dårlige dager. Jeg synes ikke jeg ser noen veldig stor endring i det daglige, mens Tollef mener han ser forbedring. Jeg håper såklart han har rett, og at vi er på riktig vei med trening og alder. Rundt 18 måneder gammel så har jo Kovu sine tenåringsdager også, der alt er teit, han piper hele dagen om han får lov, og vil ihvertfall ikke gjøre noe som vi sier. Trekk pusten dypt – det går over!

Målet for Odin i vår er å starte klasse 2 i rally, og kanskje LP1 i løpet av året, om anledningen byr seg. I skrivende stund har vi akkurat meldt oss på CanisCup i Oslo i mai/juni, et 8 ukers kurs som fokuserer på konkurranseøvelser. Jeg synes det virker veldig morsomt, og var misunnelig på de lengre vest da Canis Oslo og Bærum annonserte det i Sandvika i vår. Takk Aase! Odin er veldig fokusert og jobber bra for tida, så jeg håper vi greier å holde på det framover.

Kovu på date

For et par uker siden tok vi med hundene og kjørte til Lier for å besøke Kaja og hundene hennes. Eller strengt tatt, for at Kovu skulle få besøke Tesh. Vi har gått tur med Kaja noen ganger før, men det har ikke passet slik at hundene har fått leke sammen. Tesh er en grand danois som er noen måneder yngre enn Kovu, og de er både størrelsesmessig og gemyttmessig en veldig god match. Kovu skal være hos Kaja en stund når vi skal ut å reise i vinter, så det er greit at hundene blir godt kjent først, og så er det utrolig flott å se to hunder leke så godt sammen. Odin og Kajas dvergpinscher Aqua var også med, men var mest tilskuere til de to elgene som herjet sammen i skogen. Tollef tok nesten 300 bilder, her er noen av dem:









Mot lysere tider?

Så var dagen forbi. Odin er kommet hjem fra dyrlegen, godt pakket inn i body og med bandasje rundt benet, nykastrert. Jeg har tenkt mye på dette og gruet meg enda mer, men det er godt å være ferdig med det, så får vi bare ta dagene som det kommer.

Det siste året har Odin vært gjennom to runder med chipkastrering med stoffet Suprelorin, for å se om det ville hjelpe på problemene vi har, som i stor grad bunner i stress. Denne formen for kastrering har lite eller ingen bivirkninger. Odin har fungert veldig bra på dette, og det vistes veldig godt når effekten av den siste chipen begynte å gå ut nå i september. Jeg har vegret meg vel å lenge for å gjennomføre dette, selv om jeg tror at vi begge får et bedre liv nå som den endelige kastreringen er gjennomført. På vei til jobb i dag leverte jeg Odin på Sinsen dyreklinikk. De er alltid hyggelige og hjelpsomme, og beroliger meg med nok informasjon om alt. Da jeg hentet ham igjen etter jobb var han kvikk nok til å ule etter oppmerksomhet fra oppstallingen, og gikk mesteparten av veien hjem, om enn litt ustø på labben.

Kovu var helstresset da vi kom hjem, og er fortsatt veldig urolig. Han synes nok Odin lukter og oppfører seg rart, og Odin på sin side knurrer hver gang Kovu kommer i nærheten. Vi sørger selvfølgelig for at Odin får den roen han trenger, så da blir det litt jobb å følge med hundene de neste dagene.

I går var første dagen med Kovu på passeringskurs med HundeAkademiet. Jeg har god erfaring med dem fra før, men det er jo alltid spennende med ny instruktør på problematisk adferd. I tillegg har jeg jobbet mye med passeringsproblemer med Odin, og det er ikke alle som kaller seg instruktører som har kunnet gitt oss noe råd utover det jeg kan og som vi gjør fra før. Denne gangen virker det ihvertfall lovende, og om vi ikke lærte noe nytt og revolusjonerende, så fikk vi allerede første gangen gode tips om ting vi skal begynne å jobbe med.

Så til tross for stadig minkende dagslys ser mye lysere ut fremover. Den kommende uka skal guttene få kose seg hjemme med Tollef mens jeg reiser på rideferie i Italia. Odin skal såklart være i ro en stund, men regner med at det går greit.