Pausetid

I juli var vi på clickercamp, som nok en gang var en lærerik opplevelse. Leif Ole Bygdnes holdt kurs i «kunsten å takle forstyrrelser», og konklusjonen for vår del var at grunnferdighetene sitter for dårlig. Slett ingen stor overraskelse, jeg er ofte utålmodig, og bruker ikke mye tid på det. Faktisk har jeg ikke pusset noe nevneverdig på grunnferdigheter på noen år, så planen er å fokusere MYE på det framover.

Bedre flyt i grunnferdighetene hadde nok også hjulpet oss mye med rallybanene. Det ble aldri noe napp til rally-NM, selv om vi gikk ganske bra i Sandefjord. Selve NM-helgen gikk Odin tre flotte løp, men ingen kvalifiserte til napp, dessverre. Det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av litt skrukkete grunnferdigheter, at jeg sliter med å få Odin på rett energinivå og holde ham der uten at han tipper over, og litt dagsform på oss begge to. Alt må liksom klaffe. På grunn av dette har jeg bestemt meg for at vi tar oss en lang pause fra rallykonkurranser, kanskje legger vi opp helt. Vi kommer absolutt til å fortsette å trene rally, men jeg stiller ikke i flere konkurranser før jeg vet at vi kan ordentlig samtlige øvelser i klasse 3 og elite, og at jeg kan forvente at vi kan gjennomføre dem i en bane uten at dagsformen tilfeldigvis er på topp den dagen.

Til tross for småproblemene vi sliter med så har Odin vært veldig fin å jobbe med i sommer, og vi har hatt det veldig fint sammen på trening – og det er jo det viktigste! Siden jeg har vært arbeidsledig siden mai har det biltt litt mer enn normalt av turorientering i skogen med begge hundene også, veldig koslig for alle involverte. Akkurat nå har vi en pause både hundene og vi. Odin er på luksusferie hos mine foreldre mens vi er på ferie i USA. Kovu deler tiden sin mellom to hyggelige hundepassere i Oslo som nok også skjemmer ham bort med kos og tur.