Den 10. mai hadde jeg dommereksamen og er dermed godkjent dommer i rallylydighet. Spennende og morsomt. Årets stevner er jo allerede planlagt, så det blir ikke så mye jobbing i år, men jeg har takket ja til å dømme et par uoffisielle klubbstevner. Før eksamen hadde jeg 3-4 treningsstevner, og så to stevner med skyggedømming for andre dommere. Det har vært utfordrende og spennende, og mest morsomt. Men såklart litt skummelt også, å stå midt i ringen og avgjøre hver deltakers skjebne.
I januar var Odin hos mamma og pappa, men etter det har vi gått en del kurs. Mest har vi gått rallykurs hos Side ved Side, men det har også blitt språkseminar hos Lundqvist, og to dagers lydighetsleir med Maria Brandel og Siv Svendsen. Vi har fått til mye og kommet litt videre, men sliter fortsatt med snusing i starten av banene. På lydighetsleir denne uken testet vi en del fremgangsmåter, og i helga er det dobbeltstevne i Sandefjord hvor jeg skal prøve ut noen av teknikkene vi har jobbet med. Drømmen er å få det siste nappet til elite så vi kan delta i NM i august.
Det siste året har Odin fått flere rare «greier», blant annet med bjeffing om kvelden/natta, mer døv på tur og litt andre ting. Jeg mistenker at lille gullet mitt begynner å bli gammel. Han blir 9 år i august, men det er såklart ingen alder for en gårdshund, og han skal bli minst dobbelt så gammel!
Kovu er seg selv lik, bedagelig og kosete. På senvinteren gikk effekten av den kjemiske kastreringen ut, og endringene var markante. Hunden var fullstendig døv i løpetidsperioden i vår, han spiste lite, og til slutt begynte han å blø igjen. Etter samtale med veterinær satte vi en ny chip, en «liten» chip denne gangen, med tanke på å kastrere ham kirurgisk. Det føles litt som et nederlag, men samtidig tror jeg ikke han har det noe bra med å gå rundt å være konstant opphisset. Det er snart to måneder siden vi satte chipen nå, han er fortsatt tynn, men har lagt på seg litt.
På språksminaret til Lundqvist fikk Kovu igjen bevist at han er en språksterk hund, og taklet alle møtene veldig fint. Jeg var litt spent på om det var noen hunder som ville greie å provosere ham, men han er veldig fin og tydelig i møte med andre. Veldig deilig å ha en hund jeg kan stole på i møte med andre, selv om han noen ganger reagerer i bånd.
I juli er det ny clickercamp, denne gangen er det bare jeg og Odin som skal på kurs for å lære å takle forstyrrelser. Men vi drar opp hele gjengen, og håper på en like fin helg som i fjor!
Hundetrening 